adios mosquitos

Hola Noruega!



Reisen tilbake til Norges snøkledde landskap var litt mer problematisk enn resten av vår reise.
Frem til 7. januar har vår reise gått knirkefritt, men plutselig dukket det opp hindringer på vår vei. I massevis.

Etter siste blogginnlegg har vi reist rundt omkring med sekkene våre, og opplevd Cuba og mere Mexico.
Eli har fylt 23 år, og vi har spist masse is og mat.
Til tross for lite planlegging og forberedelser har vi hatt en utrolig reise. Vi har så å si fått alt servert på sølvfat, og har ikke hatt et eneste problem på vår reise (bortsett fra myggbitt, valgets kvaler ved frokost og rekordsetting i ballspill-som forøvrig er kommet opp i 383!!!).








Så starta problemene i det vi tok fatt på den lange veien hjem. For å komme oss fra mosquitoenes hovedstad (San Blas) til Mexico City  måtte vi ta tre forskjellige busser. De to første gikk veldig greit, med god margin. Men like etter avgang og klare for å stige på buss nr 3 viste det seg at vi hadde kommet til feil bussterminal, bussen gikk videre om 20 minutter og det var 40 minutter til riktig terminal. What to do ?

Etter litt stotring på spansk med ordboka kom en engelsktalende mexicaner oss til unnsetning, og hjalp oss slik at vi fikk nye billetter fra den terminalen vi nå befant oss på. Denne bussen hadde avgang et kvarter etter vårt opprinnelige reisemiddel, og vi tenkte at vi hadde grei margin for å rekke Elis fly kl 0900 neste morgen. men den gang ei...
Vi skjønte etter hvert at denne bussen hadde planlagt ankomst ca 07, og tenkte at vi måtte bare prøve.

Natten sneglet seg avgårde og vi sov ikke stort, da klokka nærmet seg 07 og vi fremdeles ikke så noe til Mexico City begynte stresset å igle seg innpå oss. (sist vi var der stod vi i en time i trafikkork, og dette er helt vanlig).
Heldigvis kom nok en engelsktalende Mexicaner oss til unnsetning, som hadde forstått at vi var i litt tidsnød for å rekke et fly. Hun fortalte oss at det hadde vært en trafikkulykke som gjorde at bussen var en time forsinket, pluss at en vei inne i byen var stengt grunnet regnværet slik at det kom til å sinke oss ytterligere 40 minutter, og det betydde da at vi ikke ankom bussterminalen før nærmere ti på ni! what to do ?

Vi ringte til Kilroy, og kilroy-mannen reddet dagen og reisen og ombooket Elis billetter, slik at hun kom seg til New York kl 14 istedet !! Da var det stor glede og vi feiret med cinnabon.
Etter Elis avgang koste Maja og Ingvild seg på flyplassen i vel 8 timer. Og like før avreise til London fikk de beskjed gjennom mobiltelefonen om at Eli ville tilbringe en natt i New York for rekreasjon.



Nå er vi alle tilbake i kalde nord. Og synes det er helt greit, enn så lenge.
Godt nytt år godtfolk !

updates om reisen i mexico og cuba vil komme....når vi kommer inn i hverdagen og blir vant til denne bitende kulde! aj.

Vi feirer på Norsk i Mexico




Grunnet litt tekniske problemer og språkbarrierer kommer dette blogginnlegg litt sent. Sorry fans, vi er nå tilbake!
Nå er det snart en uke siden vi forlot Paradis, for å reise til nytt paradis. De siste dagene på Hawaii koste vi oss med ferie og koste oss litt mindre med pakking. Vi var på North Shore, Lanikai, og prøvde flere ganger å komme oss ut i bur sammen med haiene. På fredagen reiste Maja, Eli, Karense og Ingvild til North Shore kl 04.30 for å se hai fra nært hold. Da vi stod der oppe i 6 tida, fikk vi høre at turen var avlyst grunnet dårlige forhold ute i havet. Ikke bitre i det hele tatt, kjørte vi rundt på North Shore på jakt etter Jack Johnsons hus istedet. Vi stoppet mange random folk, men ingen visste riktig hvor han holdt til. Da vi nesten hadde gitt opp, spurte vi en siste kar utenfor Foodland.
"Do you know where Jack Johnson lives?"
"Yes, I do!"
Oh, stor glede. Stalkerne fikk dermed sett hans grønne og hvite hus gjennom hekken.



Nytt forsøk på hai-reise ble gjort på mandag, atter en gang spratt vi opp av senga i 4 tida. Men denne gangen hadde vi litt mer flaks. Vel fremme fikk vi høre at forholdene var bedre enn noensinne, og at havet var riktig så rolig. Eli, Karense og Ingvild var ikke trøtte lenger når vi kom oss i båten på tur ut til haienes tilholdssted, og hoppet glade ned i buret.
Selv om havet liksom var veldig stille denne dagen, var det bølger der. Noe både Eli og Karense fikk kjenne på kroppen, og de ble begge litt småsyke der ute...





Reisen til Mexico startet med at vi i taxien til flyplassen oppdaget at Eli hadde fly 21.50 og Maj&Ing hadde fly kl 22.05, og vi ble litt bekymret for at Eli måtte reise alene atter en gang. Men plutselig hadde vi samme gate og avgangstid, og seter ved siden av hverandre på flyet, takk for det. Trøtte etter lite søvn siste uka på Hawaii tok vi igjen det tapte og sov oss gjennom hele turen, og plutselig var vi i Cancun, Mexico.






Vi har hatt litt mangel på julestemning til tross for all flott julepynt og at stranda er hvit som snø (med skredfare til tider i utsatte områder), men sjølvaste juleaften er noe vi har sett fram til i lange tider, helt siden vi kom på den glimrende ide om at vi skulle ha secret santa. Etter tre smarte hoder fikk tenkt seg litt om fant vi ut at det kunne bli vrient å holde nissene hemmelig (siden vi bare er tre), men lille juleaften splittet vi oss for å kjøpe en hemmelig gave til makspris 100 pesos. Riktig så nøgde med pakkene var vi klare for å feire juleaften 09 med stil.

Innimellom pakkehandlingen (vi skulle ha kun en pakke hver vel og merke) møtte Eli en ensom sjel fra Michigan, som hadde svært lyst til å ta oss med på grottesnorkling. U-ruth 1-3 hadde ikke lest seg opp på happenings og to-do lista rundt Tulum, og hadde derfor aldri hørt om disse grottene som visstnok er verdenskjente. Vår venn fra USA advarte om at han brukte å møte opp litt forsinka, men kl 1200 på julaften satt vi klare som egg  på bussholdeplassen og ventet. Kl 12.20 så vi han tilfeldigvis syklende på andre siden av gaten. Vel fremme ved grottene, fremdeles uvitne om hva som var i vente, fikk vi tildelt en spansk guide som kunne like mye engelsk som vi kan spansk. Opplevelsen var stor, vi koste oss.

 





Julaften 09 fortsatte med at vi pyntet oss med mascara og reiste til en flott restaurant ved strandkanten for å feire norsk jul i Mexico. Etter tre av fire retter var vi klare som barn for gaveseremonien, vi hadde sett oss ut et juletre hvor vi la pakkene pent under (fremdeles hemmelig avsender, og uviss mottaker). Vi klomset om hvem som skulle trekke pakke først, og Eli vant denne seieren. Mens de andre gjestene fulgte spente med på hva som foregikk, gikk vi en etter en frem til treet og trakk pakke (var vel og merke kun Eli som fikk trekke, for etter hun hadde tatt sin pakke var det kun to igjen, og siden det ikke var lov å ta sin egen pakke var utfallet satt).







Vi sier bare: Julaften 09! 

Vil sende en ekstra hilsen til Erlend som hadde bursdag  den 22., Siw som feirer jul på Hawaii og til Stig som koser seg på skype med forsikringsselskapet på Big Island: ingen snorking i jula. 

Gesto blog pronto ! Adiòs cuando Nils.

Last day in paradise

Skrevet 21. desember 2009:

No sit vi her i Pomaikai, aleine og forlatt.
Siste kveld på Hawaii. Vi lyttar til Odd og Sissels julesongar på superhøgtalaren på minidatamaskina.
Gutta reiste i dag, attende til Noregs kuldegrader. Siw har flytta inn på Ilikai.
Maja, Eli og Ingvild googlar til reisen.
Imorgo ska vi farra t Mexico !

Vi har litt ambvivalente følelser når det kommer til at tiden i paradise (hotel) er over.
Vi synes at stedet og menneskene her er helt forferdelige, og har egentlig ikke fått noe særlig nye venner. så skal bli godt å komme tilbake til reale, skikkelige mennesker. Men vi kommer nok til å savne tiden på lesesalen, med ørepropper, sol utenfor og iiisende kald aircondition inne, med lue og rennende nese pga kulden som gnager seg inn til beinet, svettende sykkeltur hjem, for så sove noen timer før atter en lesesaldag ventet. Aj, hvor vi kommer til å savne library 5th floor !

Takk og adjø Hawaii !

MITT HAWAII

Vi har nå startet på vår siste uke på Hawaii (ikke Siws siste, hun får besøk av kjærsten og skal være her i romjula også, før hun reiser videre til New York for nyttårsfeiring)
Vi benytter tiden på lib'en, og har alle masse finals denne uken.
På lørdag fikk Siw besøk av to venniner, Karense og Tone, og imorgen kommer Eli.
Tida har gått så alt for fort, og vi har ikke lyst til å bruke våre siste dager på biblioteket.

Forrige helg, det vil si den før den som var nå, var Siw og Ingvild på Hike sammen med HPU hiking club. Da gikk vi til Olomai, eller tree peaks som de kaller det. Vi reiste hjemmefra kl 06, trøtte og meget lite klare for tur. Vi angra stort helt til vi nesten var på første topp, der vi fikk se den flotteste utsikten, og konkluderte med at det var verdt alt slitet. De to neste toppene måtte vi klatre i tau og rappelere ned igjen, og vi KOSA oss! (På siste topp var det en halvmeter i bredden med 200 meter rett ned på hver side, spanande og litt skummelt!)
Vi fikk testa kondis og styrke, ikke akkurat på topp, men vi hadde heldigvis med noen som var dårligere form enn oss (som vi forøvrig måtte vente to timer på, før vi kunne dra tilbake). Hiking er ikke en sport for folk uten viking-gener!









Nå i helgen har vi vært på North Shore, og sett på surfekonkurranse.


Kelly Slater !





På torsdag er vi alle ferdige med eksamener, og skal da nyyte de siste dagene i Paradis, før vi drar hvert til vårt. Erlend og Stig skal hjem i jula for å flashe brunfarge. Siw skal tilbringe julen med kjæresten her i Paradis, mens Ingvild og Maja, sammen med reiseguide Eli, ska farra t Mexico.

Men aller først skal vi kose oss på biblioteket, og få A på alle eksamener,
I vårt eget blue Hawaii!!

Gerda med håret går inn i det 24.året!

Gerda med sitt krøllete hår,
fyller i dag 23 år.

untitled dscn1798

Vi lager til deg et rim av ord,
fra den andre siden av moder jord.
For at du oss ei skal glemme,
og glede deg til vi er hjemme.

Gerda, du er ei sprudlende jente,
nå er det ikke lenge du må vente.
Til vi er sammen med deg i HiOs ganger,
og synger på gamle, kjente sanger.

Nå har vi kjent Gerda i knappe to år,
og våre følelser for deg fremdeles består.
Du var som en klegg fra første dag,
og etter det har det gått slag i slag.

Gjennom hverdag og fest med latter og tårer,
du høyt opp på skalaen vår scorer.
Vi er så glad for at deg vi kjenner,
med hilsen fra dine to fantastiske venner!

474718407775031567895531570289045366870n

BIG Island - Ga GA oh la LA

"Did you pee on the seat ?"
"No" svarte Stig og lo.
Dama var blodseriøs og syntes ikke dette var noe moro i det hele tatt. Hun hadde opplevd at noen hadde tisset på doringen før, og ville nå gjerne vite om Stig hadde gjort det før hun entret flytoalettet.
Slik startet ferieturen vår til Big Island.

bigislandaccommodation

Vi hadde lenge planlagt denne turen til den største øya i Hawaii-samlingen. Lekser og stress ble lagt hjemme, og vi skulle KOSE oss. Da vi bestilte fly og hotell for en tid tilbake, visste vi vel ikke så meget om noe som helst, bare at vi skulle til Big Island. Om vi skulle holde til på sør, nord, øst eller vest var ikke godt å si. Derfor ble bilettene bestilt, og hotell i Hilo hørtes flott ut. Noen dager senere, fornøyde og glade over billetter i boks, fikk vi høre at vi hadde bestilt hotell i USAs mest regnfulle by, og at det var en rimelig kjip by også. oj! tenkte vi da.

dsc00035

Onsdag 25. november pakket vi snippsekken og reiste på tur. På flyplassen fikk vi en flott gul jeep, og den eldste og mest erfarne av oss, Stig, var utnevnt som sjåfør. Siden Ingvild er så forferdelig dyktig til å lese kart (og har retningssans som en blodhund) fikk hun sitte foran og var meget fornøyd med det. Barna i baksetet ble da Maja, Erlend og Siw.

dsc00047 dsc00060 img1467

Fossefall og atter flotte fossefall stod på planen første dag. Dette var Stig sitt påfunn, som har en stor forkjærlighet for fossefall og generellt vann som faller. Siden Stig tapte i Boms og President kvelden før, hadde han ikke mye han skulle sagt før klokka 12, og måtte nyte synet av foss etter foss i stillhet. Omkring den regnfulle byen Hilo er det masse flotte skoger og fossefall, og vi benyttet formiddagen til å skue over denne flotte naturen, etterfulgt av en strålende lunsj på et veldig flott spisested (not). Neste punkt på planen var å komme seg opp på Mauna Kea, som er et fjell på 4,207 moh. Der ville vi se solnedgang og kjøpe joggebukser. Dramaqueen og kartleser maste konstant på vei opp om at det var veldig ubehagelig for ørene, den trykkforskjellen var jo helt grusom. (fikk god støtte av Siw i baksetet som også følte presset.)
Kvelden ble toppet med en herlig Thanksgiving-middag på den lokale restauranten i regnfulle Hilo.

img1480 img0420
img0429

img0417 img0647
img1569 img0693


img0689


Fredag ville fam Glum gjerne dra på zipline-tur (taubane), men at man skulle bestille noe i forveien, det skjønte ikke vi at skulle være nødvendig på en storhelg som thanksgiving. Så da vi ikke fikk fly i snor over atter nye fossefall, måtte vi ty til nødløsningen, som var å dra å se på en valley Siw og Ingvild hadde lest var veldig fin.
For å komme seg ned i denne dalen måtte man ha 4.hjulstrekk, så jammen var det godt vi hadde den gule jeepen. Uten noe slags forventninger om hva vi hadde i vente kjørte vi ned i dalen, på en skrukkete, sliten asfaltvei med helning på nærmere 70 grader (jada, vi har regnet på dette). Vel nede i dalen var vi brått tomme for bensin, eller den gule jeepen ville at vi skulle tro det, så vi måtte ta et stort valg ang om vi skulle kjøre videre med fare for at vi måtte gå typ 4 mil tilbake for å hente bensin eller snu. Vi valgte å ikke snu. og jammen var det riktig valg!! For litt lenger borti dalen ble det brått til at vi kjørte elveralley action.
Etter fullført valleyralley satte vi kursen mot Kona og Kailua, hvor vi skulle tilbringe de neste nettene. På veien bort skulle vi se på en fin strand, og bade litt.. trodde vi. Vel fremme på stranden var alle ganske slitne (masse inntrykk), og det tok ikke mange minuttene før party of five were asleep ! Like før Siw tok kvelden hørte hun en stemme i det fjerne:

"Are they all passed out?"

Etter noen timers dyp søvn på stranda, ingen bading, ingen snorkling, dro vi til Kona, sjekket inn på Kamehameha hotell og spilte boms og president. (vi møtte også noen random swedish people og dro ut for å teste livet, Maja dro ut for å sjekke opp Mexikanere)

img0698 img0700
img0725 img1617
img1662

img0763 dsc00108
dsc00113 dsc00121
                                                                       "take a picture" lol

Laurdag var o'store dag for snorkling ! Dette er jo familien Snork, så et høydepunkt på reisen kan man jo si! 
Vi hadde i lang tid gledet oss til å snorkle med MantaRays (ihvertfall Ingvild og Maja, som fikk tips om dette på Fiji i august !!)
Først på dagen tok vi turen til Captain Cook et.eller.anna.bla.bla., leide kanoer og padlet oss ut til det 3. beste snorklestedet i verden. Det var det så klart vann at man kunne nesten se til Norge gjennom vannet. og masse flotte fisk!
Ute ved dette snorkleparadis hadde vi en kajakkulykke, som endte i blod og nær amputert fot. Men heldigvis var en doktor tilfeldigvis tilstede, og Siw klarte seg.
(Padlingen skulle egentlig fått et kapittel for seg selv her på bloggen, vi tre jentene padlet nemlig i samme kajakk, noe som var helt (eller nesten) kul umulig. Litt amper var stemningen på tur tilbake inn mot land, der vi sikksakk-padlet i sneglefart!)
Den dårlige stemningen ble vi raskt kvitt etter en Mc. Milkshake med kursen mot Manta Rays. For dere uvitne der ute er mantaray en stoor flyndrefisk som spiser plankton, den kan bli over 4 meter lang, og veier like mye som en lliten elefant.
Utstyrt med lommelykt, snorkel og svømmeføtter hoppet vi i det mørke vannet for å svømme med mantarayene. Med godt tak i hverandre og litt sånn småskeptiske skulle vi møte flatfiskene face-to-face. (munnen ti mantarayen er giigator, og vi var litt redde for at de minste i kollektivet skulle forsvinne inn i gapet). Masse snorklehyl og harde klyp senere konkluderte vi med at dette var en meget stor opplevelse ! (p.s vi så deelfiner i massevis)

img0773 img0825
img0813 img0846
img0502

giantmantaraybelly manta ray hawaii

Siste dag av ferien, søndag, skulle Erlend velge hva vi skulle gjøre, og han hadde altid ønsket å se en grønn strand!! Så derfor satte vi Maja (uten noen form for retningssans) i forsetet, sammen med Sjåfør Stig (som heller ikke har noen form for retningssanser). Men jammen kom vi oss til den grønne stranda alikavæl! Veien var mer humpete enn humpetittentei. Siw holdt seg GODT fast i baksetet. Ingvild syntes dette var stas, og oppfordret stadig til mer humpete veier. Erlend var mest opptatt av sin mobil, og tekstet MASSE.
Vel fremme ved den grønne stranden viste det seg at den ikke var så grønn (men vi KOSTE oss fordet).
På tur tilbake fra den grønne stranden ble vi stoppet av en spaserende, svett dude:
"You know you have a flat tire, right??"
"YES, of course, we like to drive on flat tires, dust"
Så dermed måtte vi bruke dyrebar tid på å skifte dekk ute i ørkenen (men disse flotte arbeidskara våre var jo riktig så mekaniske og fikset dette i nesten en fei)
På grunn av Erlends behov for grønn strand, ble tiden knapp når vi skulle se både svart strand og vulkan og kjøre tilbake til Hilo for å fly tilbake til Honolulu! Men jammen klarte vi det også.
img0513 img1738
img1740

img1747 dsc00149
img0916

Big Island fooo-eeevvah, lissom! FUH (flirar ut høgt)

img1766

Fam Glum på tur

Igår syklet vi til skolen som om vi skulle vært med i Tour de France, ikke med tanke på farten eller lengden, men kreftene som ble brukt! Vi har vært på Big Island i helga og atter en gang fått kultursjokk, Maja har bronkitt og Ingvild har tette neseganger. Vi koser oss ikke.

img0688

Men vi koste oss i helgen! For da hadde vi ferie. Familien Glum på tur. Vi så grønn strand, svart strand, delfiner, manta rays, fossefall, solnedgang, vi padlet, snorklet, kjørte bil, klatret i tre, spiste thanksgivingmiddag... og vi hadde tidenes president og boms-straff: Stig og Ingvild hadde hver sin morgen med total stillhet. Stig måtte være stille frem til klokken 12 på torsdag, mens Ingvild slapp unna med stillhet frem til vi var kommet i bilen og var klare for eventyr på fredag, kl 9.30. 
Intime detaljer og utfyllende info vil bli offentliggjort i et senere innlegg, så det er bare å følge med ! To be continued....
img1527

img0724

img0795

img1737

Ellers er vi tilbake på lesesalen, og juletida nærmer seg. Pynten har endelig kommet på plass her, og vi sitter med blinkende juletrær på lib'en når vi nå inntar siste innspurt med skolearbeidet.

Koooser oss!!

03:25 sa klokka da vi spratt opp fra laknene forrige onsdag. Det var lett som en lek å stå opp, for 3992 trappetrinn til himmelen skulle bestiges!
img1094

U-Ruth 1-13 hadde ikke helt gjort seg klare med reiseruten, eller dvs hvor denne reisen skulle starte. Så etter vi hadde parkert bilene i nabolaget der hvor porten inn til trappene er, var det ingen som egentlig visste hvilken gate vi skulle til.
Klokken 0600 kommer vaktene som skal passe på at ingen skal komme inn på denne nå forbudte hiken. Trappene har vært avstengt siden 1997, for oppussing. Etter ferdig oppussing klarte grunneierne aldri å bli enige, og de har aldri åpnet trappene for offentligheten igjen.
Etter ca en time i mørket (hvor vi listet oss på tå) med masse hunder som bjeffet høyt (vi begynte å miste motet og fryktet at vi måtte snu uten hell), klarte vi endelig å finne inngangen til "Stairway to heaven". Det var i grevens tid vi klatret oss over gjerdet, knappe ti minutter før vaktene skulle komme.

img1108

img1121

img1136

img1167
siw var faværende grunnet sykdom, men hun var med oss i tankene og tipexen
img1239

img1266

img1273

img1314

Ingen av oss var slitne eller trøtte da vi var vel nede igjen, piece of cake for staute nordmenn som oss!

Maja, Ingvild og Todalsgjestene fortsatte ferden opp til North Shore på roadtrip.
Etter noen timer i dyp søvn på stranda, fant vi ut at vi ville bade i bølger og se på skilpadder og kanskje sälen 2010!?

img1337 img1393 img1394
Maja og Ingvild sover og turner på stranda

img1347 img1354 img1374
Ingebrigt og Vegard bader i de store bølgene.....

img0573 img0580
 Mens Ingvild og Maja drar til barneavdelingen (mer enn nok action for oss)

img1434
åååh, see så søøøte vi er
img1318

img1443

img1451
Vi har nå snakket med Sälen 2010, og Sälen nærmer seg med stormskritt!

Ingen av oss ble stive eller støle etter denne turen, utmerket god form !

John Locke og Jack Johnson.

img1075
JACK JOHNSON er en kjernekar!

Fredag den 13. var jammen ingen ulykkesdag for oss. Vi fikk se Jack Johnson live; syngende, smilende, skjønn som få. Denne intimkonsert som ble holdt for oss (og ca 1000 andre) var veldig flott, og vi fikk høre alle de sangene vi ønsket oss!
Jack Johnson, will you marry me ??
Etter konserten (ihuga fans som vi er, vi stod tross alt fire timer i kø for disse billettene) prøvde vi å stalke Jack, og stillte oss opp foran backstage-døra, klare med kamera og eiendeler som skulle signeres (Celia med pass!!). Men rakkeren lurte oss trill rundt og kom seg ut gjennom hoveddøra, aj aj, for en nedtur!
Men Jack er en kjernekar alikevel!
img1076
her venter vi på jack, men ingen jack kom ut av denne dør
img1074

Vi sliter fremdeles litt med immunforsvaret her i heimen, og nå har Siw også blitt smittet av denne influensaen. (Maja var ganske fornøyd da hun kunne flytte ut av sykestuen for å bo på hotell istedet)
Marthine har lært i klassen at hvis man er mye syk kan det skyldes vanskeligheter for å tilpasse seg miljøet, derfor er nok konklusjonen at Ingvild har store problemer med å skli inn i samfunnet her på Hawaii. Ingvild begynner sakte men sikkert å tilpasse seg den nye situasjonen, mens Siw brått har fått litt miljøtilpasningsproblemer. (Siw lurer på om det kan være noe som kalles kultursjokk innblandet i dette, det er noe som fører til at bedrifter må sende de ansatte hjem igjen fra utlandet. Vi vil ikke bli sendt hjem og velger å løse dette problemet internt)

img0387

Forrige helg var vi på roadtrip til North Shore.
Med Fredrik som sjåfør og guide var vi klare for å møte John Locke og The Others, se skilpadder, og leik i bølgene.
Når vi endelig kom fram til lost-campen var gjengen antakelig ute til lunsj (eller om de muligens var fanget av the others eller var på reise fram eller tilbake i tid, det vet vi ikke helt sikkert, men der var det ihvertfall ingen i sikte.. bortsett fra en dude som vi ikke helt klarte å identifisere, kanskje en av the others).
Er jo typisk at akkurat når vi dukker opp, er det helt tomt i leiren. Vi hadde jo selvfølgelig sett for oss masse liv og røre på settet. (dette var også noe Fredrik egentlig lovte oss)
Meen, heldigvis visste Fredrik hvor skilpaddene bruker å henge, slik at vi kunne menge oss litt med disse søte klumpene på ca 200kg. Dette fikk humøret til å stige, og etter litt leik i bølger og solskinn ble dagen riktig så flott !
img0363

img0355

img0324

img0348
havet prøvde å sluke Elin, og hun måtte reddes ut av bølgen(e)
img0330
vi koooser oss på North Shore

Ellers har også Ingvild fått besøk, fra sjølvaste Todalen!

B 2 da logg ya soon!

Hurra for Maja

I dag har jeg bursdag! Hurra for meg.
dscn1930

Jeg fyller hele 23 år, og synes jeg har nådd en meget fin alder.
De siste 23 årene har jeg fått gjort masse, og blitt kjent med mange flotte mennesker.
Jeg vil bare takke alle sammen for den innvirkningen dere har hatt på meg.
Dette er min dag, og jeg skal bruke den til å feire meg selv. Hipp hurra for meg.

img0182

Jeg tenker dere i Pomaikai savner meg stort, da jeg har flyttet ut for å feire min bursdag en ukes tid. Dette skal skje sammen med familien, som har tatt turen nesten verden rundt for å ta del i denne store begivenheten. Men fortvil ikke, roomies, dere skal få feire meg neste uke!

Jeg vil også bruke bloggen til å spre mine bursdagsønsker. Jeg ønsker meg ikke stort, for jeg har nesten alt jeg trenger, MEN noen småting skal jeg alltids komme med:
1. Hello Kitty- stash ( nederst på Ala Moana senteret har HK egen butikk)
2. En ny blomster-lei (siden jeg har brukt min nåværende i snart to mnd, hver dag, begynner den å bli litt slitt i kantene. Vil gjerne ha en lilla!!)
3. Kinobillett til Stepfather, eller evt The Orphan på dvd.
4. Ny bikini er sårt trengende (har sett en fin sort og lilla på Sears)
5. Mørke, lange hair-extensions (fikk masse komplimenter på halloween, da jeg kledde meg i mørkt hår)
Ellers er jeg glad på det meste, og all oppmerksomhet(er) mottas med takk på min store dag!

img0451

Jeg feirer såklart bursdagen min i både norsk og hawaiiansk tidssone, har allerede feiret i 9 timer (etter norsk tid), og nå starter feiringa straks her i hawaiiansk tid også. Så derfor har jeg, som dere ser på bildet over, pynta meg og er klar for dobbel feiring.
Hipp hipp hurra, for MEG!!!
Les mer i arkivet » Januar 2010 » Desember 2009 » November 2009
hits